Alderspennet på disse to avdelingene kan også være foholdsvis stort, men når barn når denne alderen har de blitt trygge på barnehagehverdagen, fordi de har vært en del av den lenge. På disse avdelingene gjelder det fremdeles å gjøre hverdagen forutsigbar gjennom gode rutiner og struktur.

Barn i denne alderen blir mer opptatt av finmotoriske aktiviteter enn de har vært tidligere, selv om de grovmotoriske aktivitetene ennå har stor plass. Det betyr at barna går  fra å være opptatt av å bruke hele kroppen i bevegelsemønteret sitt til å bli opptatt av mindre bevegelser og aktiviterer som i større grad krever øye-hånd koordinasjon. På samme måte går barna fra å være mest opptatt av å få dekket sine egne behov, til å bli mer opptatt av de andre barna og verden rundt.

Gjennom barns deltakelse i fellesskapet, alt fra de er ganske små, blir vennskapsbånd etablert. Leken barna i mellom blir mer synlig. Språket utvikles raskt, og i større grad enn tidligere kan leken utvikles gjennom å være aktivt deltakende, kunne formidle og bygge leken ut via språket. Leken er barnas innfallsport til felleskap, lek og læring. Ved å gi leken all den  plass den trenger legges det til rette for at barn opplever å delta i et felleskap som gir følelsen av tilhørighet. Å bli sett er det aller viktigste elementet for å utvikle et godt selvbilde, både selvfølelse og selvtillit.

Barna i denne alderen har et stor behov for faktakunnskap. "Hvorfor det?" er et spørsmål som stilles ofte og det undres over mangt å mye. denen nysgerrigheten skal være utgangspunkt for innhold på disse to avdelingene. Samtidig skal barnas kunnskaper bygges stein på stein om ulike temaer som preger året og barnehagens tradisjoner. Barnehagen har et sterkt fokus på livet ute i naturen, og dette skal komme tydleig fram av adelingenes planer.

Barns møte med de voksne på avdelingen er avgjørende. I dette møte er kunnskap om barn og erfaring med barn avgjørende. Avdelingene jobber kontinuerlig med en bevissthet rundt voksenrollen i barnehagen og benytter alle møtearenaer til å både vurdere, reflektere og veilede hverandre rundt den praksisen som til enhver tid finner sted